Tema for OMEPs 78. verdenskonferanse var inspirert av Janusz Korczak (1878–1942), den polske legen, pedagogen, barnebokforfatteren og forkjemperen for barns rettigheter. Korczak er kjent for sitt syn på barnet som et menneske med verdi her og nå, ikke bare som en framtidig voksen. Han så barnet som et menneske som kan tenke, føle, delta og bli møtt med verdighet. Dette gjør Korczak relevant også i dag, i en tid der barns stemmer, rettigheter og medvirkning fortsatt må løftes fram og forsvares. I sommer deltok vi to fra OMEP Norge på OMEPs verdensforsamling og konferanse i Poznań i Polen. Samlingen førte sammen forskere, undervisere, barnehagelærere, organisasjonsrepresentanter og andre som er opptatt av de yngste barnas livsvilkår, stemmer og muligheter. For oss ble oppholdet både en faglig og kulturell møteplass, og en påminnelse om hvor viktig det er å arbeide med og for barn i en større internasjonal sammenheng.

Å lytte til barn er både en etisk og politisk forpliktelse. Korczaks tenkning utfordrer oss til å spørre hvordan vi faktisk lytter til barn, og hvordan barns uttrykk, erfaringer og behov får betydning i pedagogisk praksis. Konferansen i Poznań hadde nettopp som mål å løfte fram barns stemme, aktørskap og rettigheter, og å skape dialog mellom forskning, utdanning, politikk og praksisfelt. Korczaks syn på barn kommer også til uttrykk i barneboken King Matt the First fra 1923, der en barnekonge forsøker å gi barn større innflytelse, blant annet gjennom et barneparlament. Fortellingen handler om barnets handlekraft og de motkreftene som oppstår når barns stemmer skal få reell betydning i en voksenstyrt verden.

Programmet var tettpakket, men svært inspirerende. Gjennom foredrag, presentasjoner, faglige samtaler og møter med kollegaer fra ulike land fikk vi innblikk i hvordan barnehage og tidlig barndom forstås og utvikles i ulike samfunn. Tema som barns rettigheter, deltakelse, bærekraft, fred, lek, kreativitet, profesjonsutvikling og ny teknologi stod sentralt i programmet. HVL har bidratt til et lekebibliotek som har blitt en viktig ressurs for barn, familier og pedagoger. Gjennom Lilians Atieno Okal arbeid og innsats ble det tydelig hvordan lekebiblioteket ikke bare handler om tilgang til leker, men også om lek som deltakelse, fellesskap og sosial inkludering for barn og familier i Kenya.

Vannprosjektet lever videre, og flere delte engasjert fra arbeidet sitt med dette. Det var fint å høre hvordan vann fortsatt brukes som inngang til lek, utforsking og samtaler med barna. Mellomrommene i det tettpakkede programmet viste seg også å være verdifulle. Her fikk vi tid til inspirasjon, gode samtaler og nye bekjentskaper, med muligheter for videre samarbeid og faglig utveksling. Til tross for travle dager fikk vi også en smakebit av Poznańs kultur, matkultur og hverdagsliv. Vi fikk oppleve byen gjennom en organisert historisk vandring, smake på lokale retter og besøke barnehager. Slike erfaringer gjør inntrykk. Det er én ting å diskutere barns rettigheter og pedagogikk i foredrag og faglige samtaler. Det er noe annet å møte mennesker, se rommene barna oppholder seg i, og få et lite innblikk i hvordan barnehageliv og pedagogiske verdier får lokale uttrykk.

Vi fikk også mulighet til å bidra faglig med hvert vårt innlegg. Geri Åserud presenterte bidraget “Voice and Natality: Hannah Arendt’s Perspectives on New Beginnings in Teachers’ Professional Judgments”, med utgangspunkt i barns stemme, natalitet og læreres profesjonelle vurderinger. Trude Kyrkjebø presenterte bidraget “Small Children, Big Questions: Shaping Children’s Actor Positions in Norwegian Digital ECEC: A Critical Approach”. med vekt på hvilke diskursive aktørposisjoner som utformer seg gjennom ulike typologiske handlingsbetingelser for pedagogisk bruk av digital teknolgi. Begge innleggene viser konferansens kjerne: hvordan barns stemmer, rettigheter og muligheter forstås og ivaretas i pedagogisk praksis.

Poznań er en av Polens eldste byer og forbindes gjerne med «Polens vugge», fordi byen spilte en viktig rolle i den tidlige polske statsdannelsen og kristningen av landet. I byrommet møtes flere historiske lag: den polske middelalderbyen med katedralen, gamlebyen og rådhuset, og den prøyssiske perioden med monumentale bygg som Keiserslottet. Forskjellen kan også leses arkitektonisk: den polske arven peker mot kirke, handel og byfellesskap, mens den prøyssiske arkitekturen uttrykker statlig makt og militær orden. Samtidig er Poznań i dag en levende universitetsby med rundt 130 000 studenter, noe som utgjør nær en fjerdedel av byens befolkning. Poznań har også et sjarmerende bysymbol: de to geitebukkene på rådhustårnet. Hver dag klokken tolv kommer de fram og stanger mot hverandre, til stor glede for folk på torget. Legenden forteller at bukkene en gang rømte fra et festkjøkken og skapte så mye latter at de siden ble en del av byens klokke og identitet. De minner oss om at byen ikke bare bærer historie og makt, men også lek, humor og fellesskap. Så hva Hva vi tar med oss hjem. For oss ble oppholdet i Poznań både faglig og personlig betydningsfullt. Vi reiste hjem med nye perspektiver, nye spørsmål og en fornyet bevissthet om barnehagens betydning som demokratisk og menneskelig fellesskap. Korczaks budskap om å se barnet som et fullverdig menneske, med rett til respekt og deltakelse, hører ikke bare historien til. Det utfordrer oss her og nå. Vårt opphold i Poznań minnet oss om at arbeidet for barns vilkår og rettigheter er et pågående arbeid. Det må holdes levende i utdanning, forskning, barnehagepraksis, og i hvert møte mellom barn og voksne. Vi ser fram til neste års verdenskonferanse i Rabat, Marokko.

Tekst: Trude Kyrkjebø, nestlederOMEP Norge
Foto: Cate Carrol VP OMEP Europe